Livet er det mest unaturlige i universet
Av Erik Hedin, 1. april 2025. Oversatt herfra

Materie beveges av materie og av lys, i mindre grad.
Hvorfor gidde å si noe så dagligdags? Årsaken har å gjøre med aktuelle diskusjoner om tilsynelatende design i naturen. Er designet bare et naturlig 'utseende' eller et tilsiktet produkt av et intelligent sinn? En streng materialist har selvfølgelig ikke noe annet valg enn å tro at alt vi ser i universet ble til av naturlige årsaker.

La oss se på den åpningspåstanden fra et fysikksynspunkt: Hver struktur i universet, enten det er galakser, stjerner, planeter, måner eller fjell, ble dannet av interaksjoner mellom materie og materie. Materie produserer gravitasjon for å trekke annen materie sammen, som er den dominerende kraften som skulpturerer universets storskalastruktur. Ladede partikler av materie produserer den elektriske kraften som skyver eller trekker andre ladede partikler langs en linje som forbinder sentrene deres. Denne kraften er primus motor for alle molekylære interaksjoner. Kjernekrefter mellom protoner og nøytroner virker på en så kort avstandsskala at de ikke blir lagt merke til av oss i vår normale opplevelse.

Bilde 1. Universets (materielle) bestanddeler

Fotoner av lys (elektromagnetisk stråling) bærer også momentum i omvendt proporsjon med deres bølgelengde. Denne minimale mengden fotonisk momentum kan sparke rundt individuelle elektroner, som manifestert i fotodetektorer og solceller. Men under den konsentrerte sperringen av fotoner fra klare stjerner kan hele gasskyer i nærheten av stjernen drives bort til det interstellare rommet.

Stjerner og molekyler
Å kjenne disse kvantifiserbare naturkreftene gjør at vi kan forutsi egenskapene til strukturer som er like forskjellige som stjerner og enkle molekyler. Å sammenligne disse teoretiske spådommene med faktiske strukturer gir oss tillit til vår forståelse av hva naturen kan produsere, etter maksimen om at materie beveges av materie. Materiepartikler, i kraft av en eller flere av de fire grunnleggende naturkreftene, påvirker bevegelsen til andre partikler, og blir selv påvirket til gjengjeld.

Her er min begrunnelse
Etter å ha risikert å miste lesernes interesse med denne grunnleggende fysikkopplæringen, la meg forklare resonnementet mitt. Tenk deg for eksempel at du ser på en ballett. De flytende, grasiøse, kunstnerisk balanserte bevegelsene, ifølge materialisten, må ikke tilskrives noe mer enn materie som beveger materie ved virkningene til de elektriske og gravitasjonskreftene. Basert på alt vi vet om fysikken til interaksjoner mellom materie, kan ikke universet vårt produsere den komplekse funksjonelle strukturen kjent som en ballerina, og heller ikke bevegelsene som utføres av henne i en ballett.
Selv om enhver bevegelse av dansen er initiert av de intermolekylære kreftene i musklene til ballerinaen, ville summen av hver partikkel som utgjør massen hennes, strengt tatt i henhold til naturlovene, ligge i en klump på gulvet, som en haug med jord.
Hva er forskjellen mellom en ballett og materiens naturlige bevegelser? Naturlovene som styrer materie er uintelligente; de følger enkle regler. Masse tiltrekker seg masse ved hjelp av tyngdekraften, og den kumulative retningen av komplekse interatomiske interaksjoner tenderer ubønnhørlig til den laveste tilgjengelige potensielle energitilstanden. Det er ingen dans, bare en gradvis nedkjøring til en uinteressant likevekt.

Bilde 2. En ballerinas skiller seg fra en klump med jord

Hvordan da, ballerinaen?
Alle levende ting, fra amøber til mennesker, unngår midlertidig likevektsslutttilstanden som en klump av jord, ved å metabolisere miljøenergi (kjemisk energi fra mat, eller solstråling eller termisk energi) til bevegelse og varme. Å konvertere energi fra en form til en annen er et vanlig fysikkfenomen.

Hvorfor skulle vi derfor ikke konkludere med at livet ganske enkelt er naturlig? Av denne grunn at de molekylære mekanismene i levende systemer representerer en fjern omvei, fra den direkte veien til jord. Et universelt naturprinsipp er at naturlige prosesser alltid tar kortest mulig vei på kortest tid til den laveste tilgjengelige likevektstilstanden.(1) Livet er derfor det mest unaturlige vi noen gang har oppdaget i universet.

Når mennesker blir eldre, innser vi intuitivt at vi lever på lånt tid. Vi kjenner slutten på all kroppslig bevegelse, når vi legger oss ned i døden. Likevel, som våre kolleger Michael Egnor og Denyse O'Leary hevder i en kommende bok, eksisterer vårt essensielle vesen utenfor naturen som en udødelig sjel.(2) Den sprudlende omveien vi kaller livet har tillatt oss utallige erobringer over naturens nådeløse drag, tilbake til likevekt. Men våre mest varige omorganiseringer av materie til unaturlige strukturelle former, enten pyramidene, eller slagskipene, eller våre egne knokler, vil til slutt gå tilbake til amorft støv.

Bilde 3. Livet er ikke et subsystem av naturlige lover (kreditt Albert Voie)

To konklusjoner følger
To konklusjoner kommer fra denne diskusjonen. Den første er en vitenskapelig, basert på naturlovene, at livet er designet. For bare en intelligent designer kan orkestrere materiens mirakuløse omvei inn i de funksjonelle formene som kreves for levende ting. Den andre konklusjonen er det vi alle kommer til å vite, at fysisk liv er forbigående. Livet er en mirakuløs gave, og vår selvbevissthet presser på oss en følelse av at livet burde fortsette.

Men det sikre håpet vi kan ha er dette. Med vår forståelse av universets naturlige virkemåte, som bekrefter at fysisk liv bare kan oppstå fra en intelligent kilde, finner håpet om liv hinsides graven et fast fotfeste i den samme virkeligheten. I den jødisk-kristne tradisjonen har vi forsikring om dette i ordtaket om at Gud "ikke er de dødes, men de levendes Gud, for alle lever for ham".(3)

For Referanser seg slutten av originalartikkelen -her.